Analyse av musikkvideo

”Ferme Les Yeux Et Imagine Toi”, lukk øynene og forestill deg, er en sang hentet fra albumet ”Puisqu’il Faut Vivre” til den franske rapperen Soprano. Denne låten som ble utgitt i 2007 er laget i samarbeid med rapperen Blacko, og kan plasseres under sjangeren hip-hop. Siden teksten er på fransk, er Fransktalende mennesker først og fremst målgruppen for denne låten. Jeg vil si at det er en låt som vil ramme de fleste aldersgrupper siden dens budskap er enkelt og presist. Musikksjangeren er kanskje ikke like aktuell for alle, men teksten er noe alle har et forhold til. Den handler nemlig om det å kunne sette pris på det vi har, og minner oss om at det er mange der ute som virkelig har det ille.

Musikkvideoen starter i en storby hvor man fokuserer på de to artistene (Soprano og Blacko). Så lukker Soprano øynene og de to artistene ender opp i en helt tom ørken full av sanddyner (kamera viser ikke de to sammen, men hver for seg). Videre blir det fokusert på Soprano som rapper foran en vegg samt at han går og går i en ørken, scenene skiftes hele tiden. Senere når Blacko begynner å rappe ser vi bilder av både han og andre mennesker, blant annet noen som går med kameler i ørkenen og en lys jente i byen. Scenen skifter hele tiden fra byen til ørkenen. Vi ser de to artistene i samme bilde hvor de skifter på å rappe i en landsby, så i ørkenen. Vi ser også andre mennesker som befinner seg med artistene mot slutten. Ut i fra dette vil jeg si at det er fragmentariske klipp. De skifter hele tiden og har ikke en konkret sammenheng. Dessuten kan man si at videoen er en blanding av lyrisk og fortellende video, med størst vekt på det lyriske. Dette fordi man blir tatt med til stedene som er tema for videoen uten at noen spiller noen konkrete roller. Men artistene gestikulerer mye og viser oss mye av det de rapper om gjennom bevegelser og dans, noe som er med på å fortelle oss mer om hva dette egentlig handler om. Det faktum at de rapper i takt med teksten gjør at sammenhengen mellom tekst bilder føles veldig reell. Dessuten er skiftingen i miljø (storby til landsby, til ørken) med på å framheve de kontrastene teksten også peker på. Først og fremst er det disse skiftingene som er mest bemerkelsesverdige med videoen, men de dramatiske bevegelsene og gestene til artistene er også veldig stemningsfulle.

Alt i alt vil jeg si at dette er en veldig sterk sang. Den tar opp et viktig tema og fungerer som en vekkerklokke som minner oss om alle de der ute som har det mye verre enn oss selv. Likevel føler jeg at det er teksten som er det sterkeste ved denne sangen, ikke musikkvideoen. Den er med på å skape ”stemning”, ja, og artistene framstår som veldig engasjerte for det de synger om. Likevel synes jeg at videoen kunne vært bedre på å få frem selve budskapet ved kanskje å ta litt fokus vekk fra artistene. Uansett var det en fin video som fikk meg til å sitte igjen med en litt melankolsk følelse…

Her finner du videoen: http://www.youtube.com/watch?v=_Kr1b8LvI0w

Midt i mellom

Marco, en journalist, har nylig blitt sammen med Lidia, en kvinnelig matador. De møttes for første gang da Marco skulle intervjue henne angående et forhold hun skulle ha hatt til en mann. Siden har han fulgt henne rundt i Spania og støttet henne ved ulike opptredener. Så en dag går det fryktelig galt. Lidia blir truffet av en okse og havner i koma. Marco tilbringer masser av tid ved siden av Lidia på sykehuset. Det er her han møter Beningo, en mannlig sykepleier. Beningo steller en vakker danser ved navn Alicia. Hun ligger også i koma, og Beningo er veldig seriøs i sitt arbeid. Ved et tilbakeblikk får vi vite at Beningo i lang tid har vært forelsket i Alicia. Hans form for forelskelse var veldig bisarr, nærmest en form for besettelse. Blant annet oppsøkte han hennes far som var psykiater for å komme nærmere på datteren. Marco og Beningo oppnår et vennskapelig forhold i løpet av de ukene Marco tilbringer på sykehuset.

Jeg føler at situasjonen til Marco er ganske prekær. Han står på en måte midt i mellom to litt bisarre mennesker. På den ene siden har han sin noe uvanlige kjærlighet, nemlig den kvinnelige tyrefekter som egentlig ikke er forelsket i ham. På den andre siden har han sin venn, en nokså feminin sykepleier som er besatt av sin pasient. Men Marco takler situasjonen på en glimrende måte. Han dømmer ikke Beningo ut i fra førsteinntrykket, men lærer han å kjenne. Til og med når det kommer frem at Beningo har voldtatt Alicia holder han fast ved sin venn. Med tanke på at han samtidig har mistet sin kjæreste er det nærmest utrolig hvordan han holder ut og jeg finner det svært beundringsverdig hvordan Marco takler situasjonen. Men mot slutten ser det ut til at det skal komme lysere tider for Marco. Han treffer tilfeldig Alicia, som har våknet opp etter å ha fått det dødfødte barnet. De de to ser ut til å finne tonen og endelig går det Marcos vei…