Midt i mellom

Marco, en journalist, har nylig blitt sammen med Lidia, en kvinnelig matador. De møttes for første gang da Marco skulle intervjue henne angående et forhold hun skulle ha hatt til en mann. Siden har han fulgt henne rundt i Spania og støttet henne ved ulike opptredener. Så en dag går det fryktelig galt. Lidia blir truffet av en okse og havner i koma. Marco tilbringer masser av tid ved siden av Lidia på sykehuset. Det er her han møter Beningo, en mannlig sykepleier. Beningo steller en vakker danser ved navn Alicia. Hun ligger også i koma, og Beningo er veldig seriøs i sitt arbeid. Ved et tilbakeblikk får vi vite at Beningo i lang tid har vært forelsket i Alicia. Hans form for forelskelse var veldig bisarr, nærmest en form for besettelse. Blant annet oppsøkte han hennes far som var psykiater for å komme nærmere på datteren. Marco og Beningo oppnår et vennskapelig forhold i løpet av de ukene Marco tilbringer på sykehuset.

Jeg føler at situasjonen til Marco er ganske prekær. Han står på en måte midt i mellom to litt bisarre mennesker. På den ene siden har han sin noe uvanlige kjærlighet, nemlig den kvinnelige tyrefekter som egentlig ikke er forelsket i ham. På den andre siden har han sin venn, en nokså feminin sykepleier som er besatt av sin pasient. Men Marco takler situasjonen på en glimrende måte. Han dømmer ikke Beningo ut i fra førsteinntrykket, men lærer han å kjenne. Til og med når det kommer frem at Beningo har voldtatt Alicia holder han fast ved sin venn. Med tanke på at han samtidig har mistet sin kjæreste er det nærmest utrolig hvordan han holder ut og jeg finner det svært beundringsverdig hvordan Marco takler situasjonen. Men mot slutten ser det ut til at det skal komme lysere tider for Marco. Han treffer tilfeldig Alicia, som har våknet opp etter å ha fått det dødfødte barnet. De de to ser ut til å finne tonen og endelig går det Marcos vei…